+47 47896060
         
 
         
 
 
03. - 13. oktober 2018 Veien til Samarkand  
 
 
  BROSJYREN - TRYKK HER USBEKISTAN PRAKTISK INFO SILKEVEIEN  
 
   
   
 

Blå symboliserer vannet og himmelen, hvit fred, grønn fruktbarhed og rød folkets livskraft. Halvmånen utlegges som en nymåne som symboliserer det unge Usbekistan. Samtidig er halvmånen et islamsk symbol som representerer usbekernes gamle tradisjoner. Halvmånen og stjernene står sammen for fredens klare himmel. Antallet stjerne er tolv, tilsvarende kalenderens tolv måneder.

 
   
  Aral innsjøen som forsvinner  
   
   
   
   
   
   
     
   
   
 

Det usbekiske parlamentet utnevnte Mirziyoyev (til høyre) til interimpresident 8. september 2016, kort tid etter at Islam Karimov døde. Mirziyoyev ble statsminister i 2003, og gjenvalgt av parlamentet som statsminister i 2005, 2010 og 2015.

 
   
 

Djengis Khan 1160 - 1225

 
   
 

Tamarlane (Timur Lenk)
8. april 1336, Shahrisabz, Usbekistan
18. februar 1405, Otrar, Tsjimkent, Kasakhstan

 
   
   
   
  Timur Shas riket  
   
  Silkeveien  
   
 

Russian troops taking Samarkand in 1868.

 
   
   
   
  Energiforbruk i Usbekistan  
   
  Usbekistan ekspoterer til 160 land  
   
  Afrosiyob - hurtitog
Tasjent- Samarkand hurtitog stekningen er 344km lang og tar ca. 1,5t. Total hurtitigtog strekning fra Tasjkent til Bukhara er ca. 600km lang og tar bare ca. 3 timer.
 
   
  1 Norsk krone (NOK) = 500 Usbekistansk som (UZS)  
   
  Palov eller Plov er nasjonalretten. Laget av fårekjøtt, ris, løk og revet gulrøtter, legenden holder det oppfunnet av kokker av Alexander den Store. Ulike områder av landet satte sin egen spinn på fatet, og tilførte ingredienser som gresskar, paprika eller tørket tomater.  
   
   
 

Somsa (samosa) er en konditor lomme fylt med fårekjøtt eller biff, gresskar eller poteter.

 
   
 

Lepioshka (brød) legges aldri opp ned (det bringer uflaks) eller legges på bakken, selv om det er trygt i en pose.
Tradisjonelt usbekisk brød, kjent som "obi non" eller bare "non" (Naan), er flatt og rundt og alltid revet for hånd, aldri skåret med en kniv. Det blir også aldri kastet ut.
Etter en gammel tradisjon må et familiemedlem ta en bit av et lite stykke usbekisk brød før de går på en reise. Resten av det brødet holdes skjult eller begravet til den reisende kommer hjem.

 
   
   
   
   
   
     
   


Republikk av Usbekistan

Usbekistan er en innlandsstat som grenser til Kasakhstan i vest og nord, Kirgisistan og Tadsjikistan i øst, Afghanistan i sør og Turkmenistan i sørvest. Den største folkegruppen er usbeker.

Usbekistans økonomi er i hovedsak råvarebasert. Viktige eksportvarer er bomull, gull og gass.
I løpet av historien har landet vært befolket av blant annet tyrkiske, mongolske, persiske og arabisk folkeslag. Beliggenheten mellom Midtøsten og Kina, gjorde at flere byer i det som i dag er Usbekistan vokste seg rike på handel langs Silkeveien. På slutten av 1800-tallet ble området innlemmet i Russland, og i 1924 ble den usbekiske sovjetrepublikken opprettet. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Usbekistan en selvstendig stat.
Navnet kommer av det tyrkiske ordet uz («selv»), sogdiske bek («herre») og det persiske suffikset -stan, som betyr «land». Usbekistan betyr derfor «de fries land».

Nasjonalsangen
Som sovjetrepublikk, fikk den daværende Usbekiske SSR en egen nasjonalhymne. Da republikken ble selvstendig i 1992, uten noen tidligere historie som nasjon og uten noen tidligere nasjonalsang, ble den gamle nasjonalhymnen fra Sovjettiden beholdt. Den er skrevet av Abdulla Aripov til melodi av Mutal Burhanov. Første linje lyder. Vær modig, mitt frie land, må du få hell og lykke.

Geografi
Usbekistan ligger i Sentral-Asia. Landet er dobbelt landlåst. Det vil si at landet ikke har kyst, og heller ikke grenser til noe annet land som har kyst. Det eneste andre dobbelt landlåste landet i verden er Liechtenstein.

Grensen mellom Usbekistan og Kirgisistan er ikke fullstendig demarkert, og har forårsaket flere grensetvister. Barak er en kirgisisk eksklave i Ferganadalen, fullstendig omgitt av usbekisk territorium. Usbekistan har også flere små eksklaver i Kirgisistan.

Usbekistan er 447 000 kvadratkilometer i utstrekning, og er det 56. største landet i verden. Det er det eneste landet som grenser til alle de andre sentralasiatiske landene (Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan).

Landet ligger sør for Kasakhstan og Aral-sjøen og nord for Turkmenistan og Afghanistan. Landet er Sentral-Asias tettest befolkede land, og de rundt ca.30 millioner innbyggerne utgjør nesten halvdelen av regionens samlede befolkning.

Store deler av Usbekistan består av ørken og halvørken. Mesteparten av landet er flatt, men i sørøst reiser høye fjell seg mot grensen til Kirgisistan og Tadsjikistan. De to største elvene er Amu-Darja og Syr-Darja. Begge renner fra øst til vest og renner ut i Aralsjøen, som ligger på grensen mellom Usbekistan og Kasakhstan. Aralsjøen var en gang verdens fjerde største innsjø, men fordi mye av vannet i elvene som renner ut i Aralsjøen er blitt avledet til vanningsanlegg for jordbruket, har sjøen krympet inn til bare en brøkdel av sin opprinnelige størrelse.

Karakalpakstan, som strekker seg over hele den nordvestlige delen av Usbekistan, er en autonom republikk. Området er på 165 000 kvadratkilometer. Karakalpakene er en egen etnisk gruppe, som snakker et språk som er i slekt med usbekisk og kasakhisk. Navnet betyr «svart hatt», men det er uklart hva som er opprinnelsen til betegnelsen.

Flora og fauna
Spennet fra ørken til høyfjell gir rom for et variert dyre- og planteliv. Over 3700 forskjellige plantearter vokser i Usbekistan, og rundt 20 prosent av dem finnes bare her. I Usbekistan lever det nesten 100 forskjellige arter pattedyr og over 400 fuglearter.
Usbekistan har for det meste ørkenvegetasjon med stort innslag av salttålende arter i meldefamilien, særlig i slektene Atriplex, Arthrophytum og Salsola. Andre dominerende planter er malurtarter og stivbladede gress. I øst blir floraen rikere og steppepreget, med enkelte busker og trær, bl.a. eplearter, lønn og valnøtt.

Usbekistan har nesten 100 pattedyrarter, blant annet rev, mårdyr og mange gnagere. I høyereliggende strøk lever bjørn, ulv, gaupe og argali-sau, verdens største saueart. Den sjeldne skruegeita lever i skogkledte fjellskråninger i sør. En liten bestand av snøleopard finnes fortsatt, og halvesel forsøkes gjeninnført.

Over 400 fuglearter er observert, og 200 av disse hekker. I fjelltraktene lever blant annet lammegribb, himalayahøne og jernspurver. Ørkentraktene huser sandhøns, svartlerke og mange andre lerkefugler, steinskvetter og turkestanløpekråke.

Krypdyrfaunaen omfatter 55 arter, men bare 5 amfibiearter og 18 arter ferskvannsfisk er registrert.

Akhal-Teke er en hestesavdeling fra Turkmenistan, hvor de er et nasjonalemblem. De er kjent for sin fart og utholdenhet, intelligens og en særegen metallglans. Den skinnende kappen palominos og buckskinn førte til sitt kallenavn "Gyllne hester". Disse hester er meget godt tilpasset til ekstreme klimatiske forhold og antas å være en av de eldste eksisterende hesteraser. Det er for tiden ca 6 600 Akhal-Tekes i verden, hovedsakelig i Turkmenistan og Russland, selv om de også finnes i hele Europa og Nord-Amerika. Akhal var navnet på linjen av oaser langs den nordlige skråningen av Kopet Dag-fjellene. Den ble bebodd av Tekke-stammen Turkomans.

Folk og samfunn
Folketallet ble 2013 beregnet til 30 241 000 (Verdensbanken). Forventet levealder er 71,5 år for kvinner og 64,8 for menn.

Store områder av landet er folketomme. Forholdsvis mange bor på landsbygda, under 40 % bor i byer. Tettest bosetning finnes i den østlige delen av landet, særlig i Ferganadalen og omkringliggende daler, samt langs Seravsjan i den sørlige sentrale delen. Største byer er hovedstaden Tasjkent, Namangan, Samarkand og Andijan.

Den største folkegruppen er usbeker, som utgjør 80 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er tadsjiker (5 prosent), kasakher (3 prosent), karakalpaker (2,5 prosent) og tatarer (1,5 prosent) (The World Factbook 2015).

Medianalderen er 27,1 år for menn og 28,2 år for kvinner. Forventet levealder er 70,5 år for menn og 76,78 år for kvinner (2015).

Språk
Usbekisk er offisielt språk og snakkes av 75 prosent av befolkningen. Det skrives med det latinske alfabetet. 14 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere og blir brukt som lingua franca. I Karakalpakstan er karakalpak offisielt språk. I tillegg er tadsjikisk utbredt og snakkes av mange i byene Samarkand og Bukhara, i tillegg til områdene ved grensen mot Tadsjikistan.

Religion
Flertallet av befolkningen (88 %) er sunni-muslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Landet har flere aktive sufi-brorskap, Naqshbandiyya og Qadiriyya er de største. Etter 1991 ble sovjettidens begrensninger for religiøs virksomhet opphevet (restriksjoner for moské-bygg, religiøs opplæring osv.). Misjonsfremstøt fra Saudi-Arabia og Iran, samt en generell interesse i deler av folket for religiøs aktivisme, førte i 1990-årene til forbud mot organiserte politisk-religiøse aktiviteter, og myndighetene slår hardt ned på islamske aktivister. Landet har flere livssynsminoriteter: russisk-ortodokse kristne utgjør 1 %, den jødiske minoritetet 0,2 %, ikke-religiøse eller uten religiøs tilhørighet teller 10,8 %.

Stat og politikk
Usbekistan er en autoritær republikk, der mesteparten av makten ligger hos presidenten som velges for perioder på fem år. Statsminister og regjering utnevnes av presidenten. I presidentvalget 29. mars 2015 fikk Islam Karimov over 90 prosent av stemmene.

Det Moskva-baserte nyhetsbyrået Fergananews.com opplyste om Islam Karimovs bortgang den 29. august. Usbekiske myndigheter fortsatte å publisere informasjon om Karimovs helsetilstand i fem dager etter at saken hadde nådd internasjonale nyhetsbyrå. Offisielt ble Karimovs død annonsert den 2 september 2016. Karimov ble gravlagt i Samarkand den 3. september 2016. Tilstede under gravleggingen var Karimovs ektefelle Tatjana Karimova, og hans yngste datter Lola Karimova-Tilljajeva. Flere statsledere fra nærliggende land har besøkt Karimovs grav i ettertid, deriblant Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Russlands president Vladimir Putin.

Parlamentet heter Oliy Majlis og er delt i to kamre. Underhuset har 150 representanter som blir valgt for perioder på fem år. Senatet har 100 representanter. 84 av disse blir valgt av politikere i regionene og byene, mens 16 utnevnes av presidenten. Representantene i Oliy Majlis møtes bare noen få dager hvert år.

Usbekistan har i hovedsak beholdt det juridiske systemet fra Sovjetunionen med tre nivåer: distriktsdomstoler, regionale domstoler og høyesterett. Presidenten utnevner dommere for perioder på fem år.

Usbekistan har ikke noe fungerende demokrati. Karimov har vært president siden Usbekistan ble selvstendig i 1991. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kritiserte valget i 2015 fordi det ikke fantes noen reelle motkandidater til Karimov.

Klima
Klimaet i Usbekistan er subtropisk fastlandsklima med over 30 grader om sommeren og ned til minus 5 i vintermånedene. Det kommer ikke så mye regn og snø, så vann må det meste av året hentes opp fra underjordiske vannårer. At usbekerne er så glad i kunstig vanning, har betydd fruktbare bomullsmarker og gress til sauene, men også store miljøproblemer og en enorm reduksjon av Aralsjøen. Den var en gang verdens fjerde største innsjø, men har nå skrumpet inn til under halvdelen av sin opprinnelige størrelse.

Historie
Usbekistan har i århundrer spilt en viktig rolle i Sentral-Asias historie. Landet har gjennom årene hatt besøk av prominente historiske personer som Alexander den store og Dsjengis Khan, og det var utgangspunktet for Timur Lenks kjempemessige sentralasiatiske dynasti. Silkeruten fra Kina til Europa, som gikk rett gjennom Usbekistan, hadde også stor betydning for landets historie og bidro blant annet til å gjøre Bukhara og Samarkand til ytterst velstående byer.
De nåværende usbekernes forfedre kom dit på 1500-tallet nordfra, der de hadde levd som nomader. Etter hvert ble området, som de nye beboerne hadde inndelt i flere små såkalte khanater, et av de mektigste i regionen. Og slik fortsatte det helt til Russland mot slutten av 1800-tallet plutselig ekspanderte og underla seg store deler av det nåværende Usbekistan. Landet ble senere en del av Sovjetunionen og ble på den tiden flittig brukt som destinasjon for deporterte personer. Rundt 20 prosent av befolkningen i dagens Usbekistan er derfor av russisk, tsjetsjensk eller til og med koreansk opprinnelse.
Det nåværende Usbekistan ble dannet i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst. Allerede fra begynnelsen var landet en halvt diktatorisk republikk under president Islam Karimov, som senere har klart å bli gjenvalgt med imponerende flertall ved hvert eneste valg. Til tross for at Usbekistan i sin forfatning kaller seg en demokratisk republikk, er det nemlig reelt umulig å danne andre partier enn Karimovs (det heter ironisk nok Folkets Demokratiske Parti). Menneskerettighetene har det heller ikke for godt i Usbekistan, men likevel forsøker både USA og EU å ha et vennskapelig forhold til landet. En av grunnene til det er at Usbekistan har store gassforekomster, som særlig EU gjerne vil ha fingrene i.

Det første kjente tegnet på menneskeliv i Usbekistan er en 70 000 år gammel neandertalhodeskalle som ble funnet i Tesjik-Tasj, i nærheten av Samarkand.

Moderne mennesker kom en del tusen år senere. De første kjente innbyggerne var persiske, nomadiske folkeslag, som kom fra området som i dag er Kasakhstan i det første årtusen fvt. Elvene i regionen ga grunnlag for et rikt jordbrukssamfunn, og perserne bygget ut avanserte vanningssystemer og grunnla byene Samarkand og Bukhara.

Disse byene ble etter hvert viktige stasjoner på Silkeveien, handelsruten som vokste frem mellom Kina og Lilleasia. Dette førte til at byene ble svært velstående. I år 328 evt. ble området erobret av makedoneren Aleksander den store.

På 600-tallet ble området erobret av arabere, som tok med seg islam til regionen. Transoxania, området «på den andre siden av» elven Oxus, ble en provins av kalifatet i Bagdad. (Oxus er det latinske navnet på Amu Darja.)

På 800-tallet kom tyrkiske folkeslag fra nord til området, og opprettet flere stater i Sentral-Asia. Mongolene, under ledelse av Djengis Khan, la under seg Sentral-Asia på begynnelsen av 1200-tallet. Mongolene regjerte i litt over et århundre, før tyrkeren Timur Lenk (1336–1405) opprettet et omfattende imperium med Samarkand som hovedstad. I 1501 ble området invadert av usbekere.

På 1800-tallet ble Russland interessert i Sentral-Asia. I det som den britiske forfatteren Rudyard Kipling døpte «det store spillet», konkurrerte russerne og britene om områdene mellom India og Russland. I 1876 hadde Russland erobret hele området som i dag er Usbekistan. Ikke alle slo seg til ro med de russiske koloniherrene, og en gruppe som kalte seg jihadistene jobbet for å kaste ut erobrerne.

I 1916 innførte tsar Nikolaj 2 militærtjeneste for innbyggerne i Russlands sentralasiatiske områder. Det førte til et opprør i Sentral-Asia som ble brutalt slått ned av russerne.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917, opprettet usbekiske nasjonalister en kortvarig selvstendig republikk med hovedsete i byen Kokand. På begynnelsen av 1920-årene hadde bolsjevikene slått ned de siste usbekiske motstanderne. I 1924 ble den usbekiske sovjetrepublikken opprettet, og inkluderte både Usbekistan og dagens Tadsjikistan. Tadsjikistan ble en egen sovjetrepublikk i 1929.

Som i resten av Sovjetunionen, gjennomførte Josef Stalin omfattende kollektivisering av landbruket. Lokale usbekiske ledere ble ofte erstattet med russere. Stalin deporterte hele folkegrupper fra Krim og Kaukasus til Sentral-Asia. Etter at Stalin døde, fikk lokale politikere større innflytelse.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Usbekistan selvstendig. Lederen for det usbekiske kommunistpartiet Islam Karimov ble president.

I 1990- og 2000-årene ble Usbekistan offer for flere terrorangrep. Karimov brukte angrepene som unnskyldning til å slå ned på den politiske opposisjonen. Den 13. mai 2005 ble flere hundre demonstranter drept av sikkerhetsstyrker i byen Andizjan.

Etter terrorangrepet mot USA i 2011, deltok Usbekistan i operasjon Enduring Freedom, USAs krig mot Taliban i Afghanistan, og lot amerikanerne få bruke en flybase i Usbekistan.

Silkeveien
Silkeveien, navn på en flergrenet historisk karavanevei mellom Europa og Kina, i bruk allerede fra 100-tallet. Veiene gikk fra Middelhavet og Svartehavet, henholdsvis sør og nord for Kaspiske hav.

Karavaneveiene møttes mellom Bukhara, Samarkand og Tasjkent for så å spre seg mellom ulike ruter gjennom resten av Sentral-Asia. De forskjellige grenene møttes i Kashi (Kashgar) lengst vest i Xinjiang i Kina. Silkeveien var viktig i formidlingen av ideer, teknologi og varer mellom Europa og Asia.

Silkeveiens siste storhetstid var under mongolriket (1276–1368).

Økonomi og næringsliv
Usbekistan ble ikke like hardt rammet av Sovjetunionens oppløsning som mange av de øvrige republikkene. Viktig medvirkende årsaker til dette er at landet er nær selvforsynt med energi og mange jordbruksprodukter. Landet har store naturressurser og er en av verdens største bomullsprodusenter. Næringslivsutviklingen hemmes generelt av mangel på vann

Usbekistans strenge politiske kontroll gjenspeiles i den sterkt sentraliserte økonomien. Markedsøkonomi er blitt gradvis introdusert, men de økonomiske reformprosessene går sakte. Landet har store utfordringer i forhold til fattigdom og arbeidsledighet.

Bergverk og energi
Usbekistan har rike naturressurser, særlig av naturgass, råolje og kull, men også gull, sølv, uran, kobber, bly, sink og wolfram. Landet er blant verdens største produsenter av uran og gull. All uranmalm eksporteres. Muantau-gruven i Kysylkum-ørkenen skal være verdens største åpne dagbrudd for gull, og har stått for ca. 3/4 av landets gullproduksjon. 2004 åpnet et nytt gruvekompleks 30 km fra Murantau.

Tidlig i 1990-årene var Usbekistan verdens 10. største eksportør av naturgass, men siden tusenårsskiftet er det meste av gassen gått til å dekke hjemlig forbruk. Siden 1995 har landet vært nettoeksportør av råolje.

To nye oljeraffinerier, åpnet omkring tusenårsskiftet, har økt kapasiteten.

Jordbruk og fiske
Jordbruket utgjør en betydelig del av landets økonomi. I 2008 bidrog jordbruket (inklusiv skogbruket) med ca. 30 % av BNP og sysselsatte ca. 44 % av yrkesbefolkningen. Av landets jordbruksareal på ca. 250 000 km2 er kun 10 % dyrket mark. Det øvrige nyttes som beitemark. Store deler av jordbruket drives svært intensivt med et stort forbruk av kunstig vanning, kunstgjødsel og plantevernmidler. Det betydelige forbruket av kunstig vanning har forårsaket en økologisk katastrofe i Aralsjøen, som nå har sunket til omtrent 10 % av sin opprinnelige størrelse.
De viktigste jordbruksarealene er i elvedalene, særlig ved Aralsjøens sørende, og langs elvene Seravsjan og Syr-Darja og dens bielver. Viktigste jordbruksprodukt er bomull; Usbekistan er verdens femte største bomullsprodusent. Det dyrkes også korn, ris, fôrvekster, grønnsaker og frukt, blant annet meloner og vindruer. Bomull produseres særlig ved Aralsjøens sørende og i beltet Bukhara–Samarkand, hvor det også dyrkes hvete. Lengst i øst, omkring Tasjkent og i Ferganadalen dyrkes vindruer. Også betydelig kvegavl og avl av karakulsau og silkeormer. I 2004 fantes her 6,2 millioner storfe, 10,6 millioner geiter og sauer og 145 000 hester.
Fiskerinæringen er i krise etter at det meste av fisken døde ut i den sterk forminskede og forurensede Aralsjøen. Tidligere var sjøen arbeidsplass for omkring 10 000 fiskere og svarte for vel 1/10 av innlandsfisket i hele Sovjetunionen. De få gjenværende fiskeforedlingsbedriftene henter noe av råvarene fra Østersjøen.

Industri
I 2008 bidrog industrien (inkl. bergverk) med 33 % av BNP og sysselsatte 20 % av yrkesbefolkningen, En betydelig del av industrien er basert på foredling av råvarer fra landbruk og gruvedrift. Tekstiler, kunstgjødsel, landbruksmaskiner og andre maskiner blir også produsert.

Turisme
Turistnæringen er lite utviklet. De fremste turistattraksjonene er å finne i Bukhara, Samarkand og Khiva (nåværende Hiva). Hovedstaden Tasjkent har derimot, tross sin 2000-årige historie, få minnesmerker. De fleste ble ødelagt under jordskjelvet 1966.

Utenrikshandel
Usbekistan har lenge vært blant verdens fem største bomullseksportører. Bomullen er viktigste eksportvare. Andre eksportvarer er tekstiler, maskiner, kjemikalier, næringsmidler og brenselsstoffer. Viktigste importvarer samme år var maskiner, lettindustrivarer, næringsmidler og forskjellige råvarer. Viktigste samhandelsland er Russland, Kina, Polen, og Sør-Korea. Usbekistan er i tollunion med Kirgisistan og Kasakhstan.

Samferdsel
Usbekistan har (2008) et jernbanenett på ca. 4000 km og et veinett på 86 500 km., samt 1100 km innenlands vannveier. Den betydelige bruken av Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har redusert elvenes nytteverdi som transportårer. Tasjkent har fire T-banelinjer på til sammen ca. 50km. Viktigste lufthavn er utenfor Tasjkent. Uzbekistan Airways er regionens dominerende flyselskap, med ruter til de øvrige land i Sentral-Asia, samt til USA, Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa.

Valuta
1 Norsk krone (NOK) = ca. 500 Usbekistans sum (UZS)
Sum (UZS). Den kan kun veksles i bank eller vekslingskontorer samt i noen få minibanker i Tasjkent. Sum kan ikke tas med ut av landet. Valuta som går bra og er enklest å få vekslet er først og fremst USD (amerikanske dollar) eller eventuelt EUR (euro). Siden denne reisen har det meste inkludert (utflukter, entrèer og måltider), vil du kun behøve kontanter til måltidsdrikke, egne kjøp og eventuell driks i løpet av reisen. Regn ikke med å kunne betale med bank- eller kredittkort. Det er forholdsvis enkelt å veksle dollar underveis og på hotellene.
Du vil få flere muligheter til å handle i løpet av reisen. Dersom dere ønsker å handle, er USD den beste valutaen å ha med seg. Veksle helst til små valører, og ikke til store valører som f.eks. 100 USD-sedler.
Generelt kan man si at ca. 15 USD per dag er en retningslinje om hva man kan regne med å bruke, da ingen form for shopping er inkludert. Når det gjelder shopping går det ofte bra å betale med USD eller EUR, men småting som drikke, godteri, postkort osv. lønner seg å betale i den lokale valutaen. For øvrig koster en øl ca. 10,- og en flaske lokal vin ca. 15,- per flaske. Valutaen kan ikke veksles tilbake, og kan heller ikke føres ut av landet.
Ved ankomst Usbekistan må du fylle ut to identiske tollskjemaer (på innførsel av kontanter og verdisaker som PC`er, telefoner, kameraer osv.). Disse skjemaene/blankettene må du ta godt vare på, da disse må fremvises ved hjemreise. Det er viktig at du fyller ut så korrekt som mulig. Det er ingen problemer å føre inn valuta, men man bør oppgi hvor mye man har med.

Kunnskap og kultur
Usbekistan har tolv år obligatorisk skolegang. Privatskoler er ikke tillatt, fordi regjeringen frykter at muslimske madrasaer vil fostre ekstremisme. De viktigste institusjonene for høyere utdanning er Tasjkent finansinstitutt, Westminster International University i Tasjkent og Fergana statlige universitet.

Det finnes en rekke private medier i Usbekistan, men både TV, radio og aviser domineres av statlige organer. Myndighetene motarbeider uavhengige medier og arresterer kritiske journalister. Freedom House rangerer pressen i Usbekistan som «ikke fri». Organisasjonen Reportere uten grenser rangerer Usbekistan som nummer 166 av 180 land på sin årlige pressefrihetsindeks (2015).

Usbekistan har en lang tradisjon med muntlig overlevert litteratur, som eventyr, fabler og poesi. Babur, en etterkommer av Timur Lenk, skrev sine memoarer med tittelen «Baburnama» på begynnelsen av 1500-tallet. Boken er en klassiker innen historisk litteratur.

Abdullah Qadari (1894–1938) og Abdul Hamid Suleiman (som skrev under pseudonymet Cholpan) (1897–1937) regnes som grunnleggerne av den moderne, usbekiske litteraturen. Begge ble drept under det som kalles den Den store terroren i Sovjetunionen 1937–38.

Av historisk kunst, er Usbekistan spesielt kjent for de intrikate og fargerike mosaikkene som pryder byggene i Samarkand og Bukhara. Usbekistan har også tradisjon for å produsere tepper i forskjellige mønstre. Det finnes også mange eksempler på muslimsk kalligrafi.

Shashmaqam er en klassisk, sentralasiatisk musikksjanger, som trolig oppstod i Samarkand og Bukhara. Den fremføres med forskjellige strengeinstrumenter og perkusjon. Moderne usbekisk popmusikk blander ofte vestlig pop med lokal folkemusikk. Flere usbekiske artister, som Julduz Usmonova og Sevara Nazarkhan, har stor suksess med denne formelen i andre sentralasiatiske land og i Russland.

Usbekistan og Norge
Norge har ikke ambassade i Usbekistan. Den norske ambassadøren til Russland har også ansvaret for å dekke Usbekistan. Usbekistan har heller ikke ambassade i Norge. Visumsøknader fra nordmenn blir håndtert av Usbekistans ambassade i London.

I 2014 avslørte avisen Klassekampen at det norske telekommunikasjonsselskapet Telenor, som har staten som majoritetseier, indirekte var involvert i korrupsjon i Usbekistan. Telenor er deleier i russiske Vimpelcom, som betalte flere hundre millioner kroner til et selskap knyttet til president Karimovs datter Gulnara Karimova. I oktober 2015 trakk Svein Aaser seg som styreleder i Telenor, fordi Telenor hadde unnlatt å informere Stortinget og regjeringen om alle fakta i korrupsjonssaken.

Historie
1. Usbekistan var en gang en del av det gamle persiske imperiet og ble erobret i det fjerde århundre B.C. av Alexander den store.
2. I løpet av det åttende århundre dominerte de arabiske styrkene området og konverterte de nomadiske tyrkiske stammene som bodde der til islam.
3. I det trettende århundre grep Djengis Khan og mongolene regionen fra Seljuk-tyrkerne.
4. Der efter ble territoriet en del av Tamerlanes den stores emiraten og hans etterfølgere. Dette varte til det sekstende århundre.
5. I begynnelsen av sekstende århundre usbekiske styrker invaderte og inkluderte de andre innbyggerne i territoriet som i dag er Usbekistan, og bryter den inn i khanatenes egne byer Khiva, Kokand og Bukhara.
6. Bystatene motstod angrep, men ble erobret av den russiske ekspansjonen til området rundt midten av 1800-tallet.
7. Etter første verdenskrig ga befolkningen stiv motstand mot Røde Hæren, men de ble til slutt erobret. En sosialistisk Usbek republik ble opprettet i 1924. Landet ble den uavhengige Usbekistan sovjetiske sosialistiske republikken i 1925.
8. Etter Sovjetunionens oppbrudd, oppnådde Usbekistan sin uavhengighet i 1991 og ble en konstitusjonell republikk.
9. President Islam Karimov regjerte landet i sitt jerngrep fra 1991 til sin død i 2016. Han var allment holdt ansvarlig for alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter (tortur og henrettelser).
10. I 2016 holdt Usbekistan sitt første valg siden 1991.

Folk og økonomi
11. Usbekistan er sentralasias mest folkerike land, og flertallet bor på landet.
12. Den økonomiske utviklingen er fordelt slik at bybeboere tjener dobbelt så mye som landlige kolleger.
13. Selv om Usbekistan-økonomien vokste 8 prosent i 2015, er den fortsatt et av de minst utviklede og fattigste landene i Asia.
14. Flertallet av landets borgere er etniske uzbeks som snakker usbekisk, det offisielle språket. Russisk er det nest mest talte språket. Sunni-muslimer utgjør 88 prosent av befolkningen, selv om de er sekulære og ikke religiøse muslimer.
15. Landet er verdens nest største bomullseksportør og femte største produsent. Øvrig eksport inkluderer gull, olje og naturgass samt uran. Nasjonen er ressursrik, men pengene har typisk gått til presidenten og hans regjeringsklasse.

Kultur, tradisjon og matfakta
16. Å ha vært et historisk veikryss i århundrer som en del av ulike gamle imperier, er Usbekistans mat veldig eklektisk. Den har sine røtter i iransk, arabisk, indisk, russisk og kinesisk mat.
17. Palov eller Plov er nasjonalretten. Laget av fårekjøtt, ris, løk og revet gulrøtter, legenden holder det oppfunnet av kokker av Alexander den Store. Ulike områder av landet satte sin egen spinn på fatet, og tilførte ingredienser som gresskar, paprika eller tørket tomater.
18. Chuchvara ligner på ravioli (russisk pelmeni) og fylt med løk og fårekjøtt. Manti er en dumpling fylt med det samme. Somsa (samosa) er en konditor lomme fylt med fårekjøtt eller biff, gresskar eller poteter.
19. Suppe inkluderer lagman, tykk med kjøtt, krydder, poteter, pasta og grønnsaker (vanligvis med 50 ingredienser); Mastava, som er risesuppe med gulrøtter, tomater, løk, erter og til og med villplommer; Og shurpa, en suppe laget av fett kjøtt (vanligvis fårekjøtt) og ferske grønnsaker.
20. En usbekisk mesterkokk holdes for å kunne lage nok palov / plov i en kjele for å tjene tusen menn.

Respekt for brød
21. Lepioshka (brød) legges aldri opp ned (det bringer uflaks) eller legges på bakken, selv om det er trygt i en pose.
22. Tradisjonelt usbekisk brød, kjent som "obi non" eller bare "non" (Naan), er flatt og rundt og alltid revet for hånd, aldri skåret med en kniv. Det blir også aldri kastet ut.
23. Etter en gammel tradisjon må et familiemedlem ta en bit av et lite stykke usbekisk brød før de går på en reise. Resten av det brødet holdes skjult eller begravet til den reisende kommer hjem.

Etikette
24. Håndtrykk er bare akseptabelt som hilsen mellom to menn. En usbekisk kvinne hilser ved å bøye henne med din høyre hånd plassert over ditt hjerte.
25. I uzbekisk tradisjon sitter den mest respekterte gjesten lengst fra inngangen til huset.
26. Respekt for eldre er viktig. En usbekisk fornærmer aldri eller roper på sine eldre.

Kunsten
27. Det usbekiske folk er kjent for dans og musikk. Koshuk er husholdningssanger mens Lapar er dialog, en gi og tar mellom to sangere. Mange av disse er bryllupssanger. Nasjonale og profesjonelle dikter brukes som tekst for sangene.
28. De usbekiske tradisjonelle dansene er preget av en myk glatthet og uttrykksfull bevegelse, enten på plass eller i en sirkel.
29. Anvendt kunst inkluderer malte keramikk påvirket av de mange kulturer som har bodd i landet og uttrykksfull og fargerik ornamentale broderi. Et fint tradisjonell broderi inneholder gulltråder og provinsen Bukhara er kjent for slike broderier.

Sport
30. Fotball og tennis er landets mest populære sport. Sykling, boksing, bryting og gymnastikk er også høyt ansett. Usbekistan-idrettsutøvere har gjort det bra i OL i disse idrettene.
Kurash er deres opprinnelige kampsportform. Kurash krever mye styrke og utholdenhet og er ikke preget av komplisert teknikk og taktikk. Bryting i liggende stilling er forbudt i kurash. Deltagere kan kaste seg bare i stående stilling, og får bare kaste eller tippe motstanderen. Eventuelle slag, smertefull grep eller kveletak, så vel som å gripe under beltelinjen er forbudt. Alt dette gjør kurash en enkel, klar, spektakulær, dynamisk og trygg sport.
Kupkari (ulak, buzkashi) er en tradisjonell sentralasiatisk lagkonkurranse som spilles på hesteryggen. I Tyrkisk betyr "kup" "mange" og i persisk "kari" betyr "arbeid, sak", og dermed "kupkari" er "tilfelle av mange mennesker". I Usbekistan kalles kupkari-konkurransen også som en ulak. I dette spillet konkurrerer dyktige ryttere for å bære en geit eller fårekadaver inn i et mål.

Turisme
31. Ugam-Chatkal nasjonalpark er det naturlige habitatet til 44 pattedyrarter, 230 fuglearter og 1168 arter av planter, inkludert bjørner, ulver, røde marmoter, lynx, snøleoparder og villmarker. Det kreves reisetillatelser for deler av parken ved grenser med andre land.
32. Jeyran Ecological Center redder og reintroduserer truede arter. Kitab State Geological Reserve og Kyzylkum Tugai og Sand Reserve er beskyttet områder. Se etter villsvin, hjort, ville ender, sandpipere og reed katter.

33. Nuratau-Kyzylkum Biospheric Reserve vil snart bli inkludert i UNESCOs globale liste over slike reserver.
34. Usbekistan har tre helse- og rekreasjonskomplekser for avslapning: Chimgan, Charvak og Beldersay. Visum kreves for alle turister å besøke disse områder, bortsett fra passbeholdere i CIS-landene.
35. Andre aktiviteter turister kan nyte i landet inkluderer kamel trekking, fotturer, fugletitting, rafting og ski.

Tilfeldige, morsomme og uvanlige fakta om Usbekistan
36. Usbekistan er et dobbelt landlåste land. Det er kun 2 land i verden som er dobbeltlandlåst – Usbekistan og Lichtenstein. Ett dobbeltlandlåst land er et land som er omgitt av landlåste land. Dvs. et landlåsteland har ingen kyststripe. I tillegg fører ingen av sine elver noensinne til sjøen.
37. Tasjkent-regionen, inkludert hovedstaden Tasjkent, er det økonomiske og politiske sentrum av nasjonen. Her finner du den internasjonale flyplassen, busstjenesten og Tasjkents vakre metroanlegg.
38. Metro Tasjkents tre stasjoner har marmortak og søyler, gravert metall og vakre lysekroner. Ikke bare har det noen av de vakreste stasjonene i verden, denne t-banen er det største systemet i Sentral-Asia.
39. Aralsjøen var en gang Jordens fjerde største innsjø. Under Sovjetunionen forsvant også innsjøens vann til forsyning for å irrigere bomullsbeltene. På 1960-tallet ble det brukt mye kjemiske plantevernmidler og gjødsel. Aralsjøen i dag har krympet til halvparten av det tidligere området og redusert med trefold i volum.
40. Landet miner 160 millioner unser gull årlig og har den fjerde største forekomsten av gull i verden. Muruntan gullgruve er den største åpen gruvegruven i verden, som ligger på et område der turkis tidligere ble utvunnet fra gammel tid.
41. Vær oppmerksom på at lover håndheves strengt i Usbekistan, straffen er alvorlige, og politiet er strenge. Det er ulovlig å gamble, eie og bruke narkotika, og bruk tobakk og alkohol hvis du er under 20. Homoseksualitet er ulovlig i dette landet.
44. Vær oppmerksom på at fotografering støter på myndighetene. Ikke fotograf regjerings- eller offentlige bygninger. Når du er i tvil, spør.

 
BROSJYREN - TRYKK HER Reisevilkår post (at) travelandlearn.no KONTAKT: Tel 47 89 60 60

  REISEKALENDER